Spatial computing forklart: slik kan neste grensesnitt mellom kropp og teknologi se ut

De siste tiårene har vi gått fra stasjonære PC-er til mobiler og nettbrett i lommen. Nå peker mye på at neste steg handler om å flytte datakraften inn i rommet rundt oss. Dette omtales ofte som spatial computing.

Det høres fort abstrakt ut, men i praksis handler det om hvordan teknologi kan forstå rom, ting og bevegelser, slik at vi kan samhandle med informasjon på mer naturlige måter. For deg som bruker kan det bety helt nye måter å jobbe, lære, samarbeide og styre omgivelsene på.

Hva er spatial computing, egentlig?

Spatial computing er et samlebegrep for teknologi som forstår og bruker fysisk rom som en del av brukergrensesnittet. I stedet for at alt skjer på en flat skjerm, «forankres» digitale elementer til steder, objekter og bevegelser i den virkelige verden.

For å få til dette må enhetene kunne kartlegge omgivelsene, tolke hvor du er, hva du ser på, og hvordan du beveger deg. Det kan kombineres med AR-briller, VR-headset, sensorer i rommet eller kamera og sensorer i telefonen.

Byggesteinene: sensorer, kart og sanntidsforståelse

Flere teknologier må spille på lag for at spatial computing skal fungere godt. Først trenger du sensorer som «ser» rommet: kamera, dybdesensorer, bevegelsessensorer, mikrofoner og ofte GPS eller tilsvarende posisjonssystemer.

Deretter må enheten lage en intern modell av omgivelsene: hvor vegger, bord, stoler og andre objekter befinner seg, og hvordan de henger sammen. Denne kartleggingen skjer ofte i sanntid, slik at systemet oppdager når du flytter en stol eller snur deg rundt.

Til slutt kobles dette til programvare som forstår hva brukeren forsøker å gjøre. Ser du på en maskin på jobb, kan systemet for eksempel vise bruksinstruksjoner presist der knappene er. Ser du opp mot taket, kan du få opp informasjon om ventilasjonsanlegget.

Praktiske eksempler du kan se for deg

Et praktisk eksempel er montering eller vedlikehold. Tenk deg at du har på deg smarte briller på verkstedet. I stedet for å bla i en manual, ser du på maskinen, og pilene som vises i synsfeltet peker nøyaktig på skruene du skal løsne og delene du skal bytte.

Et annet eksempel er samarbeid på tvers av steder. Flere personer kan se den samme «flytende» modellen av et bygg eller en prototype midt på et møteromsbord. Alle ser den fra sin egen vinkel, kan peke, markere endringer og lagre dem direkte inn i prosjektet.

Hjemme kan spatial computing kobles til smarthusfunksjoner. I stedet for å åpne en app, ser du på lampen du vil justere og bruker håndbevegelser eller blikkstyring for å endre lysstyrke. Selve lampen blir brukergrensesnittet, mens teknologien jobber i bakgrunnen.

Mulige fordeler: mindre friksjon, mer nærvær

En viktig gevinst er at du slipper mange lag med menyer og ikoner. Når systemet forstår konteksten din, kan det vise det du trenger der du trenger det. Det kan redusere unødvendig leting etter informasjon og antallet ulike skjermer du må forholde deg til.

Dette kan også gi bedre læring og opplæring. Instruksjoner i rommet, der du faktisk jobber, kan være lettere å forstå og huske enn beskrivelser i en PDF eller en video. Det kan gi kortere opplæringstid på komplekse oppgaver og færre feil i utførelsen.

Samtidig kan det gi mer «nærvær» i samhandling på avstand. Når du ser kollegaers pekere og markeringer i et delt rom i stedet for på en flat videostrøm, oppleves møtet mer som en felles aktivitet og mindre som hver sin skjerm med delte slides.

Begrensninger og utfordringer du bør være klar over

Selv om mulighetene er store, er teknologien fortsatt i utvikling. Mange løsninger krever foreløpig dyr og relativt tung maskinvare, og batterilevetid kan være begrenset. Det kan gjøre det krevende å bruke dette sammenhengende gjennom en hel arbeidsdag.

Nøyaktighet og robusthet er også en utfordring. Romforståelsen må være presis nok til at informasjonen dukker opp på riktig sted. Dårlig lys, trange rom eller speilende flater kan forstyrre sensorene, og små feil kan gi stor irritasjon eller i verste fall farlige misforståelser.

Komfort er en tredje faktor. Briller og headset må være lette, godt balansert og justerbare for mange typer brukere. Ellers vil teknologien bli liggende i en skuff. Mange produsenter jobber med dette, men det er fortsatt et område med stor spennvidde i kvalitet.

Personvern og etikk når rommet blir datainnsamling

Spatial computing forutsetter omfattende innsamling av data om omgivelsene dine. Kamera og sensorer som kontinuerlig kartlegger rom, mennesker og objekter, skaper nye personvernspørsmål som ikke er fullt ut avklart.

I et kontorlandskap kan for eksempel briller som «ser alt» potensielt registrere dokumenter på skjermen din, ansikter til kolleger, eller private diskusjoner du ikke ønsker lagret noe sted. Hvem eier disse dataene, og hvor lenge lagres de?

Før slike løsninger tas bredt i bruk, bør virksomheter ha klare retningslinjer. Det kan handle om å begrense opptak, deaktivere sensorer i bestemte soner, og sikre at dataanalyser skjer lokalt der det er mulig. Brukere bør få forståelig informasjon om hva som samles inn og hvordan det brukes.

Slik kan du forberede deg på spatial computing i arbeidslivet

Du trenger ikke kjøpe avansert utstyr for å starte. Det viktigste er å forstå hvordan mer rombevisst teknologi kan påvirke arbeidsmåtene dine. Begynn med å identifisere oppgaver der du i dag ofte veksler mellom fysisk arbeid og skjermbasert informasjon.

Still spørsmål som: Ville dette vært enklere hvis instruksjoner, måleverdier eller 3D-modeller var synlige der jobben utføres, i stedet for på en separat skjerm? Hvilke situasjoner krever mye koordinering mellom folk på ulike steder?

For mange yrkesgrupper vil det også være nyttig å trene ferdigheter som visuell tenkning, romforståelse og tydelig kommunikasjon i delte modeller. Når teknologien blir mer tilgjengelig, vil disse ferdighetene gjøre det lettere å utnytte den godt.

Veien videre: fra demoer til verktøy som faktisk brukes

Det er lett å la seg imponere av spektakulære demonstrasjoner, men verdien av spatial computing avgjøres av hverdagsbruken i konkrete prosesser og yrker. De mest vellykkede løsningene vil trolig være de som løser et tydelig problem, ikke de som bare ser futuristiske ut.

De neste årene kan vi forvente gradvis mer romforståelse i enheter vi allerede bruker, som telefoner, nettbrett og bærbare PC-er. Etter hvert kan briller og andre kroppsnære enheter bli lettere, billigere og mindre iøynefallende, slik at de glir mer naturlig inn i arbeidslivet.

Hvis du følger med på hvordan egne oppgaver kan dra nytte av informasjon som forankres i rommet rundt deg, står du bedre rustet til å vurdere nye verktøy når de dukker opp. Da blir spatial computing ikke bare et buzzord, men en konkret mulighet til å jobbe smartere.